De olympiske leker er i seg selv en stor begivenhet. Ikke bare er det en konkurranse, men det er et arrangement som samler nasjoner verden over til en felles kulturell enhet, hvor oppturene og nedturene kan komme med kun sekunders mellomrom.

OL kan skape samhold, glede, sorger, skuffelser og ikke minst engasjement. Det byr ofte på mye følelser og festen som skapes i seg selv er verdt å få med seg. De olympiske leker har eksistert siden oldtiden, mens vinterlekene derimot ble innført som en egen konkurranse i 1924.

Historien bak de olympiske vinterleker

Siden oldtidens Hellas har menn konkurrert i de olympiske leker med stor heder og ære. Den gang var lekene en fest til ære for gudene med konkurranser innen løp, spydkast, diskos, bryting, boksing, lengdehopp, hesteløp, roping, musikk og løping med fult krigerutstyr. Det var nokså annerledes enn dagens konkurranser, men prinsippet var det samme.

Disse tradisjonenen dateres helt tilbake til tiden før Kristus, mens vinterlekene derimot var noe de begynte å eksperimentere med først i 1908. Da ble det prøvd ut kunstløp som en egen gren under sommerlekene. Dette ble igjen gjentatt sammen med ishockey under lekene i 1920.

Deretter ble det avholdt en egen “Internasjonal vintersportsuke” i forbindelser med OL som ble avholdt i Paris i 1924. Denne uken med konkurranser innen vintersport ble to år senere anerkjent som de første olympiske vinterleker. Siden den gang har dette blitt arrangert hvert fjerde år, med unntak av to ganger på grunn av andre verdenskrig.

Like stort som sommerlekene?

Frem til 1992 ble sommer- og vinterlekene arrangert samme år med en syklus på fire år i mellom. Dette året ble derimot bestemt at vinterlekene skulle forskyves, slik at man fikk to års opphold mellom hver gang det ble avholdt olympiske leker. Vinterlekene har derfor siden 1994 blitt avholdt hvert fjerde år i ulike deler av verden.

En årsak til dette kan være at både sommerlekene og vinterlekene er blitt såpass store arrangementer at det kreves både mye tid og planlegging fra flere parter. OL ble i 1994 arrangert på Lillehammer i Norge, som virkelig var en folkefest.

Det er nokså interessant å tenke på at Norge i dag er en av nasjonene som sanker flest medaljer under vinterlekene. Norske idrettsutøvere satser ofte alt på de neste olympiske lekene for hver gang det har blitt avholdt en runde, og de trener seg opp for å kunne være best når det virkelig gjelder.

At det ligger mye tid, ressurser, krefter og innsats bak konkurransene man deltar i under de olympiske leker er det ingen tvil om. Dette veier tungt både for utøverne og teamene bak, samt sponsorer og støtteapparater.

Da er det nokså interessant å tenke på at det kom protester fra de nordiske landene da ble besluttet at det hvert fjerde år skulle arrangeres egne leker for vinteridrett. Disse landene var de som var mest skeptiske til slike typer leker, fordi de fryktet for oppslutningen om vinterarrangementer de allerede hadde etablert.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det vanket noe skepsis med tanke på hvor mye penger og ressurser som ligger bak slike arrangementer. Og når man nå ser hvor stort dette er blitt, både sommer- og vinterleker, og hvor mye prestisje som ligger bak, kan men trygt konkludere med at vinterlekene er minst like store som sommerlekene, i det minste i det lille landet kalt Norge.