Ikke alle vinteridretter er kommet innenfor varmen hos den olympiske komité. Det er kun et utvalg av grener som det konkurreres innen i OL. I begynnelsen var det svært få grener, men de siste 20 årene har mye skjedd.

Da de olympiske vinterleker for første gang ble arrangert i 1924 ble det kun konkurrert i 9 ulike typer idretter. Dette var bobsleigh, langrenn, skihopping, kombinert, curling, kunstløp, skiskyting, ishockey og hurtigløp. Innenfor disse idrettene igjen blir det avhold flere ulike typer konkurranser med for eksempel ulike distanser, stafett eller individuelt, freestyle eller kjøring på tid osv.

Under siste vinter-OL, som var i 2018, ble det konkurrert i 15 ulike idrettsgrener. Det er altså blitt lagt til en del siden første gang det be arrangert, mens noen idretter også har kommet og gått opp gjennom årene.

Aller nyeste innslag er konkurranser innen snøbrettkjøring. Dette var noe helt nytt da OL ble arrangert i Nagano i Japan i 1998. Det ble da avholdt fire ulike konkurranser innen snøbrettkjøring.

Akekjøringen skeleton er en annen gren som ikke har vært med som olympisk gren i mange år. Siden OL i Salt Lake City i Utah i USA i 2002 ble har det vært en fast del av de olympiske leker, men det har også blitt avholdt konkurranser innen denne grenen tidligere, da under OL i 1928 i Moritz i Sveits og i 1948 også på samme sted.

Som det kommer frem her, er det altså ikke gitt at en gren blir en fast del av OL etter at der først har blitt avholdt konkurranser innenfor dette en gang. Det skal litt mer til enn som så, og alt dette styres av den olympiske komité.

Det er denne komiteen som avgjør arrangørby for hver gang, hvilke datoer lekene skal avholdes innenfor det riktige året og sportslig program. Siden 1894 har denne komiteen hatt ansvar for at alt som angår OL, både sommerlekene og vinterlekene går som det skal. Overvåking av gjennomføringen av hvert eneste OL er også en del av jobben, da det er arrangørby som ansvarlig for selve gjennomføringen.

Det ligger stor prestisje bak å kunne arrangere olympiske leker, og søknaden må komme inn tidlig dersom man skal ha en sjanse. Planen må være spikret og klar, både når det gjelder gjennomføring og økonomi. Her skal ingenting overlates til tilfeldighetene.

Det koster enormt mye penger å arrangere et OL, men i gjengjeld pleier det å komme mange tilskuere som legger igjen penger, samtidig som man får vist frem sin by fra beste side, noe som kan ses på som gratis reklame for turistnæringen.

Det blir i mange tilfeller en ordentlig folkefest under OL, noe som er gøy for både lokalbefolkning og sportsinteresserte.

Det er ikke sikkert man får med seg alle mulige konkurranser, og billetter til slike typer arrangementer kan ofte være veldig dyre. Samtidig sitter man igjen med minner for livet, og en opplevelse man sent vil glemme. Å velge seg ut konkurranser innenfor den grenen man selv er mest interessert i kan derfor være lurt.

OL er noe helt spesielt, og å få oppleve dette live hvert fall en gang i livet vil være noe man setter pris på i lang tid fremover. Det vil være vel verdt feriedager og alle pengene det koster, fordi man sitter igjen med så mye til slutt.